Advarsel: Uinteressant innhold følger

Herregud, jeg kan aldri mer handle på Rimi! Da jeg var innom der i går, stjal jeg en haug bananer, sånn by accident altså.
Posen hang så fint rundt håndleddet mitt, og da jeg kom til kassen ble jeg så distrahert av den svetteluktende dama bak meg at jeg glemte de helt.

Oppdaget det da jeg kom ut, men siden jeg måtte så innmari tisse, gikk jeg hjem istedet for å snu og betale for dem. Altså, de har kamera der!
























Jepp, syndens bananklase. En fryktelig usymmetrisk klase også, om jeg får si det selv. (Klase. Jo flere ganger man sier det, jo dummere høres det ut).

Uansett, jeg er en tyv, og i dag måtte jeg snu på vei hjem og gå innom Meny istedet, siden jeg kom på at jeg ikke kan gå på Rimi mer. Buu.

Jeg laget meg spaghetti til middag i dag forresten, og jeg har kommet frem til at jeg trenger en større kjele. Halve spaghettien.. spaghettistråene?.. stakk utenfor og den måtte koke dritlenge før jeg fikk alt oppi kjelen. Overkokt på halve .. stråene.. altså.

Denne historien hørtes bedre ut inne i mitt eget hode, merker jeg. Æsj, jeg som ble så opptatt av å ta bilde av scenarioet at jeg svei kjøttdeigen og alt mulig.
Etterpå svei jeg kjøttdeigen enda mer; det dumme lokket på sausen ville ikke av. Hvor er Mannen med stor m når man trenger ham?

Åj, her kommer visst spaghettibildet likevel, jeg har jo tross alt brukt tid på å justere størrelsen i photoshop. Kan ikke la sånt være helt bortkastet. Tid er penger, som en kunde sa til meg i dag:
























På tide å rulle inn, merker jeg. Sjubidu.